mandag 22. november 2010

Akedag

Igår var vi ute på vår første aketur siden snøen la seg.
Mats har ikke akt siden februar 2010 så dette var noe som virkelig falt i smak.
Her kan du se forje gang han satt på ett akebrett: ...Blefjell...
Nå som han er over ett halv år eldre var det enda mere morro enn sist.
Han smilte fra øre til øre, lo høyt og syntes dette var skikkelig stas.


Verdens beste gutter

tirsdag 16. november 2010

Noen få minner

Jeg mimrer veldig mye tilbake i tid om dagen, på alle de gode minnene jeg sitter med. Etter at svigerfar ble borte tenker jeg veldig mye på minnene jeg har sammen med svigerfamilien min.. Fra alle turene på campingen i Stavern, turen på Blefjell, julefeiringer, bursdager osv. Jeg husker veldig godt den dagen jeg og Pål forlovet oss. Dette feiret vi med mine foreldre, svigers, lillesøstra mi og svigerinnene mine. Husker også at Pål hadde sendt en melding til svigerfar når Mats ble født.. Han skrev at Mats var 4.400 gram og 57 cm lang, men svigerfar var helt sikker på at Pål hadde skrevet feil, for gutten kunne ikke være 57 cm lang.. men joda, det var han.. Husker også når dem kom inn døra på sykehuset. Jeg så stoltheten i øyene til de stolte besteforeldrene. Noe jeg tenker veldig mye på er hvor glad jeg er for at det ble endring i planene våres den 19/9-10. Denne dagen skulle vi egentlig til Tønsberg. Vi hadde kommet litt under halvveis når jeg ringte Elisabeth. Hun skulle på legevakten og var ikke i form, så vi bestemte oss for å ta turen dit neste søndag istedenfor. Siden vi var like ved Lier reiste vi innom søstra til Pål istedenfor. Koste oss der sammen med dem før vi reiste videre mot Vikersund. Vi drakk kaffe, snakket, lekte ute i hagen med Mats og tok bilder.. Hvem hadde vel trudd at dette var den siste gangen vi skulle være sammen? Men jeg er så utrolig glad for at vi var i Vikersund den søndagen.!

En stolt bestefar.

Dagen Mats ble døpt.

Den aller siste gangen Mats så bestefaren sin.




✝ Hvil i fred kjære svigerfar ✝

fredag 12. november 2010

En liten oppdatering

Nå er det allerede to måneder siden jeg har oppdatert bloggen, så da er det vel på tide at jeg kommer med noen bilder og slikt.. Her har det jo skjedd endel siden sist.. Mats trives bedre og bedre i barnehagen og stortrives der. Han er litt skeptisk, men det forstår jeg utrolig godt.

Nå har jo vinteren kommet for fullt.. Det ser ihvertfall sånn ute. I natt øste det ned mange cm med snø. Det er jo fint og lyst og sånt, men jeg er ikke så veldig begeistret for vinteren lengre. Det er så utrolig kaldt, glatte veier, biler som ligger i grøftekanter, fyring i vedovner, ha på seg ett tonn med klær og slik kan jeg holde på i evigheter..

Og så noen bilder.. Det vet jeg mange av dere har savnet.. Så her kommer det noen..

Verdens herligste kjæreste kjøpte 10 langstilket roser til meg før han reiste til Tyrkia.


Lekte hårfrisør på lillesøstra mi. Her har jeg brukt den nye krølletangen min.


Har fått fryser av mamma og pappa. En julegave som vi fikk tidligere..


Klementinene som ligger i skåla på kjøkkenbordet.


Også noen bilder av Mats.. og mamsen..



Utfordring


Jeg ble utfordret av Cecilie :)

1.
Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din

2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.

3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på,
skriver du inn som svar på det første spørsmålet.
Deretter holder du inn knappen på
nytt mens du igjen teller til fem.
Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spm nr 2.
Og så videre...

4. Send denne utfordringen til fem andre.

- Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
Nå er vi ferdig med runden.

- Hva forbinder du med ordet 'husarbeid'?
Å hvorfor blir det ikke tur?

- Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Hei. Fortsatt ikke i form.

- Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Nå har vi landet.

- Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?
Blei vel halv 8.

- Hva er din beste sjekkereplikk?
Hehe :)

- Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"
Ja, send mld når jeg kan komme :)

- Hva har du å si til ditt forsvar?
Gratis sms?

Så utfordrer jeg videre:

Elisabeth
Anette
Lina
Linda
Bismilla Islam


tirsdag 2. november 2010

Mats sin ønskeliste

Mange spør meg om hva Mats ønsker seg til jul.. Hver gang svarer jeg: " Vet ikke helt, dere får spørre han selv". Men det er ikke så lett å få noen svar ut av den gutten, så da får jeg setta opp en ønskeliste for han..

Ønskeliste julen 2010.

* Klær i str 92 og oppover
* Stokke tripp trapp stol
* Juniorsengetøy
* Leker
* Ulltøy


Kommer ikke på noe mere i farten da.. Men skal ikke forundre meg om dette innlegget blir oppdatert noen ganger til før jul.

Også ett bilde av gullet vårt.



mandag 1. november 2010

Å kjenne igjen ett HJERNESLAG....!!

Bare på SiV (Sentralsykehuset i Vestfold) kommer det inn gjennomsnittlig
5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag.
Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge,
og rammer i alle aldre,
selv om eldre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente- Ingrid - og falt.
Hun forsikret alle at hun hadde det bra
(de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en
stein for hun hadde nye sko.
De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat -
og selv om hun virket litt rystet,
fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.

Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans
kone hadde blitt kjørt til sykehuset.
Kl 6:00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen -
dersom man hadde visst hvordan
man kjenner igjen tegnene på slag,
hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i
live i dag.

En nevrolog sier at hvis han får i hendene
en slagpasient innen 3 timer
kan han totalt heve effekten av slaget... totalt!
Han sier at det vriene
og vanskelige er å kjenne igjen et slag,
få det diagnostiserert og få
pasienten til lege innen 3 timer.

Å KJENNE IGJEN ET SLAG
Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne
igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

1. * Be personen om å LE.
2. * Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. * Be personen om å SI EN ENKEL SETNING (sammenhengende)
(f.eks ..Solen skinner idag).

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene
ring snarest 113 og beskriv symptomene!!


VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG!!
Du kan redde liv!


fredag 15. oktober 2010

Noen minneord

En kamerat av svigerfar har skrevet noen minneord om han på hjemmesiden til Vikersund hoppsenter. Jeg vil veldig gjerne dele dette med dere. Det er så utrolig fint skrevet og Morten Wold får med seg mye viktig.


Noen ganger blir ord veldig fattige. Som akkurat nå, når man skal forsøke å gi et bilde av livet til Per Oscar Krona fra Vikersund, som brått ble revet vekk i en fallulykke i Tyskland fredag 24. september, tre dager før sin 61-årsdag.

Tilbake sitter familie og venner i sjokk og savn. En hyggetur med innebandygjengen som Per Oscar hadde trent sammen med hver fredag i årevis, endte i tragedie. Ingjerd har mistet en kjærlig, oppofrende og hengiven ektemann, Line og Pål en far som alltid var der for dem, og to barnebarn en bestefar som forgudet dem.

Per Oscar Krona var ektefødt vikersunding. Han trådte sine barnesko i gaten der hans foreldre drev skobutikk, en butikk han selv tok over og driftet på forbilledlig vis – etter hvert som en del av Eurosko-kjeden. Omgitt av solide og trofaste medarbeidere har Per Oscar i nærmere 40 år sørget for at moingene var skodd for enhver årstid.

Som ung mann gjorde han seg bemerket på idrettsarenaen. Han var en habil spiller på Vikersund IFs a-lag i fotball i datidens fjerde divisjon. I hoppbakken markerte han seg godt, og var første skihopper fra Vikersund IF som strakk seg over det berømmelige hundremetersmerket. Det skjedde på Rena i 1969, og lengden ble målt til 104 meter.

Per Oscar var sterkt engasjert i aktivitet og arbeid rundt Vikersund hoppsenter. Han var bakkesjef for World Cup-rennet i 1983, da Vikersund knapt var tilgodesett med snø i det hele tatt. Legendarisk er bildet som VG trykket av ham rett før rennet – liggende på en solseng på sletta i skiflyvningsbakken – og med uttalelsen om at arrangøren hadde full kontroll. Slik var Per Oscar, alltid med et smil på lur, en artig kommentar, et vennlig ord. Han hadde ikke en uvenn eller fiende, det var umulig ikke å like ham for den han var. Hans kjærlighet til hoppsporten generelt, og Vikersund spesielt, gjorde da også at han selvsagt ved alle arrangementer i Heggenåsen stilte velvillig opp og bidro med sin store arbeidsinnsats, sitt gode humør og lune vesen.

I de senere år fant Per Oscar ny idrettsglede i golfsporten, han ble en habil spiller – og vant mange venner også i dette miljøet. Også i Modum Golfklubb er det i dag mange som føler sorg og savn etter en god kamerat som så brått ble borte.

Per Oscar fikk sin livsstreng så alt for tidlig kuttet over, i en meningsløs ulykke som ingen helt klarer å forstå hvorfor skjedde. Slikt etterlater mange spørsmål. Ingen skal imidlertid behøve være i tvil om at Per Oscar ønsket å være i dette livet, han var sprudlende og glad, trivdes sammen med gode venner og var stolt som en hane over både barn og barnebarn. Han snakket om å trappe ned, kanskje selge butikken – for å kunne bruke mer tid på de som stod ham nær. Han fikk dessverre ikke anledning til å nyte gode dager i livets høst, men trøsten er at hans liv har gitt mange så ufattelig mye.

Per Oscar Kronas navn vil for alltid være synonymt med ekte og godt kameratskap, ærlighet, jovialitet og kvalitet på alle områder. Han var en ener, og for det står mange i takknemlighetsgjeld til ham for den måten han tok vare på alle han var glad i og brydde seg om.

Per Oscar Krona bisettes fra Heggen kirke fredag klokken 1230, et steinkast fra hoppsenteret han var så stolt over i hjembygda. Dessverre får han ikke være med når Vikersund inviterer til prøve-VM i verdens største hoppbakke i februar, men han vil være i tankene til alle som er engasjert i og rundt hoppmiljøet når arrangementet opprinner.

Vikersund er blitt et godt menneske fattigere. Men stedet er blitt rikere av å ha hatt Per Oscar Krona i sin midte i mange år. Ved hans bortgang er det på sin plass å repetere Nordahl Griegs ord fra diktet ”De beste”:

Det er de beste som dør. De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest.

Det var Per Oscar i et nøtteskall. Vi gråter derfor i sorg og savn.

Morten Wold


søndag 3. oktober 2010

En liten pause

Det har skjedd noe helt forferdelig i familien, så det blir en pause i blogginga. Må komme meg på hektene igjen før jeg fortsetter bloggingen.



torsdag 23. september 2010

Ny bil

Nå har jeg hatt den røde bilen min i ett år, så da var det på tide å bytte den ut igjen.
Neida, det ikke så ille.. Jeg har hele tiden hatt lyst på en nyere bil og nå så det ut som jeg hadde sjansen. Bilen min ble nok engang sendt på verksted og da var valget tatt.. Etter bare ett par timer med vurdering frem og tilbake falt valget på denne bilen. Vi har en Toyota Avensis fra før, og viste at dette var en bil vi kunne stole på. Nå har jeg hatt denne bilen i ett døgn og er veldig fornøyd hittil. Den er god å kjøre, fin å se på, stor og romslig..

Også ett bilde av det nye vidunderet.


Hva syntes du??

søndag 19. september 2010

Søndagstur

Idag skulle vi til Tønsberg for å besøke Elisabeth og hennes familie. Etter litt morgenstress fikk vi omsider satt oss inn i bilen og reist ned til mine foreldre for å levere Rocky. Vi måtte også hente to DVD spillere til å ha i bilen. Mats er ikke så glad i å kjøre bil lengre, men med en film som surrer og går er han ganske fornøyd.

Da vi nærmet oss Vikersund ringte jeg Elisabeth. Desverre hadde hun fått en utrolig hodepine og skulle ned på legevakta etterhvert. Vi ble enige om at vi heller kunne besøke hverandre neste helg slik at hun fikk slappet av idag. Så da ble det en tur til Lier istedenfor. Der besøkte vi mine svigerinner og Mats sin fetter.


Etter ett par, tre timer i Lier satte vi oss igjen i bilen.. men mot Vikersund denne gangen..
Mats har blitt superflink til å sparke fotball så det går mye i ballspark for tiden.. noe som passet helt perfekt i dag med det flotte været, og med en kjempestor hage.


Tilslutt ett lite høstbilde som jeg har tatt i hagen til svigers.