Idag er det

kun 3 dager igjen av februar. 1 mars begynner jeg på jobb igjen etter ett år med mammapermisjon. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke gleder meg.! Jeg syntes liksom at det er altfor tidlig å gå tilbake til jobb når barnet ikke er 1 år engang. Syntes at mammapermisjon burde kunne vare i 2 år..! Men jeg vil mye heller jobbe enn å leve på andre menneskers skattepenger slik som mange gjør.! Det jeg virkelig ikke syntes noe om er de mødrene som går hjemme fordi dem ikke gidder å jobbe mens barnet dems faktisk går i barnehagen opptil flere dager i uken.! Og desverre vet jeg om flere som er sånn og jeg blir helt kvalm av dem.!

Enda en ting som er helt på trynet er at det kun er opptak til barnehageplass kun en gang i året. Barnehagene tar inn barn hvis noen andre av barnehage barna slutter, men det er vel liten sannsynlighet at dem gjør. Så hva gjør vi mødre som da har ett barn født sendt på året, eller tidlig for den saks skyld? Hva gjør vi mødre som har permisjon til f.eks mars da..? Vi må lete og lete etter dagmamma. Men det er jo ikke alle vi stoler helt på heller.

Men nå har det kanskje ordnet seg for oss. Vi har enda ikke hørt noe om barnehageplass til Mats, men jeg har spurt min nabo om hun kunne tenkt seg å passe Mats de dagene i uken jeg jobber.


Så hva er din mening om barnehagene i Norge?
Og om mødre som lever på staten når dem egentlig er friske nok til å gå ut i jobb men er for late?